Substitusjon – hvordan bør jeg tenke på det?

Denne artikkelen har blitt oversatt med maskinoversettelse.

Substitusjon betyr å undersøke om et kjemisk produkt kan erstattes med noe mindre farlig.Undersøkelsen kan føre til en bytte, men den kan like gjerne vise at det nåværende produktet er det rette valget.Begge utfallene er like verdifulle, så lenge beslutningen er basert på en grundig undersøkelse og er dokumentert.

Substitusjon er ikke en engangsoppgave.Du kan tenke på substitusjon i alle faser av et kjemikalies liv på arbeidsplassen: når det kjøpes, når det risikovurderes og når du sjekker om det er på en restriksjonsliste.

Substitusjon i hver fase

Ved kjøp. Det enkleste øyeblikket å velge et mindre farlig alternativ er før produktet kommer inn på arbeidsplassen. Still spørsmålet så snart noen ønsker å kjøpe et nytt produkt: er det nødvendig, og finnes det noe mindre farlig som møter det samme behovet? Les sikkerhetsdatabladet før beslutningen tas. Et produkt som aldri kjøpes, trenger aldri å bli erstattet.

Under risikovurdering. Når du risikovurderer et produkt, ser du hvordan det faktisk brukes og hvor høy risikoen er. Hvis risikoen er høy, bør substitusjon være det første du vurderer, før andre beskyttelsestiltak. Risikovurderingen er også det rette stedet å dokumentere undersøkelsen.

Når du sjekker restriksjonslister. Hvis produktet inneholder et stoff som er på en restriksjonsliste, for eksempel CMR-stoffer, Kandidatliste, REACH Vedlegg XIV eller Vedlegg XVII, er det et signal om å begynne å undersøke alternativer. Listene endres over tid. Et produkt som var akseptabelt ved kjøp, kan derfor måtte undersøkes senere. Handle tidlig, før en restriksjon eller et autorisasjonskrav gjelder.

Start med risikoen og behovet

God substitusjon starter ikke med å se etter erstatninger.Det begynner med å forstå risikoen ved produktet du har i dag og behovet det møter.Du bør kunne svare på tre spørsmål:

Hva må byttes ut?
Hvorfor er dette spesifikke produktet en prioritet?
Hvilke krav må et alternativ oppfylle, for eksempel når det gjelder sikkerhet, funksjon, prosess og kostnad?

Samle informasjonen

Bryt spørsmålene ned i mindre områder.Du trenger ikke perfekte svar, men du bør vite hvor de største usikkerhetene er.

Risiko. Hva gjør produktet til en prioritet? Se på fare og eksponering sammen.

Skala. Hvor mye brukes produktet, og hvor ofte? Hvor mange mennesker og avdelinger er berørt?

Bruk. Brukes det i et åpent eller lukket system? Sprayes det, dyppes det eller påføres det med pensel? Skaper det støv, damp eller aerosol? Hvor lenge er folk eksponert?

Funksjon. Hvilke tekniske, kvalitets- og prosesskrav må produktet oppfylle?

Krav til alternativet. Hva må ikke gå tapt i byttet? Sikkerhet, ytelse, prosesskompatibilitet, kostnad og tilgjengelighet. Kostnad kan tas i betraktning, men er sjelden nok alene som en grunn til ikke å bytte. Bruk sikkerhetsdatabladene når du sammenligner produkter: fareerklæringer, klassifisering og beskyttelsesinformasjon er der for begge.

Husk at risiko er fare ganger eksponering.Et veldig farlig produkt i et lukket system kan bety en lavere faktisk risiko enn et mindre farlig produkt som sprayes daglig i et åpent rom.Start med produktene der den samlede risikoen er høyest.

Et bytte er ikke det eneste mulige utfallet

I henhold til EU-direktivet for kjemiske stoffer (98/24/EC) er substitusjon det første valget.Hvis det ikke er mulig, må risikoen i stedet minimeres med andre beskyttelsestiltak.Undersøkelsen kan derfor føre til fire utfall:

Fase ut produktet. Noen ganger er det ikke nødvendig i det hele tatt. Hvis du for eksempel har ti forskjellige smøremidler for samme formål, kan du ofte fase ut de fleste av dem. Det reduserer både risiko og kostnad.
Bytte produkt. Et alternativ reduserer risikoen og oppfyller kravene.
Behold produktet, men endre arbeidsmetoden , for eksempel med et lukket system, mindre mengder eller bedre ventilasjon.
Behold produktet og sørg for at risikoen er minimert. Ingen alternativ er bedre totalt sett, og beskyttelsestiltakene holder risikoen så lav som mulig.

Hvis et bytte ikke er mulig, må beskyttelsestiltak velges i en bestemt rekkefølge.Det følger av direktivet for kjemiske stoffer (98/24/EC) og kalles ofte prioritetsrekkefølgen eller kontrollhierarkiet.Start med det første steget, og gå bare videre når steget før ikke er nok:

Håndter produktet i et lukket system eller innkapsle det.
Endre arbeidsmetoder.
Bruk tekniske tiltak ved kilden, f.eks.lokal avtrekksventilasjon.
Organiser arbeidet slik at så få mennesker som mulig blir eksponert.
Bruk personlig verneutstyr.

I henhold til direktivet bør personlig verneutstyr kun brukes når eksponering ikke kan forhindres med andre midler.Legg også til andre tiltak som arbeidsinstruksjoner, skilt og opplæring om risikoer og sikker håndtering.

Å fortsette å bruke et produkt er ikke en feil.Det kan være den rette beslutningen når alternativene er farlige på en annen måte, ikke oppfyller kravene, eller ville føre til større mengder eller ny eksponering.Det som betyr noe, er at beslutningen er basert på undersøkelsen og er dokumentert.«Vi har alltid brukt det» er ikke et argument.«Vi sammenlignet tre alternativer og ingen oppfyller prosesskravet for varmebestandighet» er.

Når gjelder strengere krav?

CMR-produkter. CMR står for kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer, merket med H350, H340 eller H360. De reguleres av EU-direktivet for kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonstoksiske stoffer (2004/37/EC), som hvert medlemsland har innført i sin nasjonale arbeidsmiljølovgivning. Kravet er at et CMR-produkt må erstattes der det er teknisk mulig. Kostnad eller vane er ikke en gyldig grunn til å beholde det. Hvis det ikke kan erstattes, bør det håndteres i et lukket system der det er mulig, og eksponeringen må holdes så lav som mulig.

Stoffer regulert under REACH følger sine egne regler. Restriksjoner (Vedlegg XVII) må ikke brukes til de bruksområdene restriksjonen dekker, og stoffer som er underlagt autorisasjon (Vedlegg XIV) krever autorisasjon. Stoffer på Kandidatliste er ikke forbudt, men kan bli underlagt autorisasjon. Prioriter dem tidlig.

Når er en substitusjon vellykket?

En vellykket substitusjon reduserer den faktiske risikoen uten å skape nye problemer.Sjekk at:

risikoen har blitt redusert i faktisk bruk
funksjonen har blitt opprettholdt
ingen nye farer, større mengder eller ny eksponering har oppstått
arbeidsmetoder, utstyr og brukere fungerer sammen
resultatet kan følges opp

Spør folk som bruker produktet.De er de første som legger merke til hvis noe ikke fungerer.

Dokumenter beslutningen

Dokumenter undersøkelsen som en del av risikovurderingen, uansett utfallet.Som et minimum bør det beskrive hvilket produkt som ble undersøkt og hvorfor, hvilke alternativer som ble vurdert, hvilken beslutning som ble tatt og hvorfor, og når beslutningen vil bli gjennomgått.Mer omfattende krav gjelder for CMR-produkter.Gå gjennom beslutningen regelmessig, ettersom nye alternativer og nye regler dukker opp.Naturlige øyeblikk er når produktet blir risikovurdert på nytt, eller når et stoff i det legges til en restriksjonsliste.

Hvordan dette gjøres i praksis i iChemistry er beskrevet i Substitusjon i iChemistry .

Sammendrag

Forstå før du bytter. Risiko og behov først, alternativer deretter.
Vurder faktisk risiko, ikke bare fare. Hvordan produktet brukes er like viktig som hva det inneholder.
En velbegrunnet “vi beholder det” er et godt utfall. Så lenge det er basert på en undersøkelse og dokumentert. For CMR-produkter må en omstilling også være teknisk umulig.
Tenk substitusjon i hver fase. Ved kjøp, under risikovurdering og når et stoff legges til en restriksjonsliste.

Selv om det er gjort forsøk på å sikre nøyaktighet, kan denne oversettelsen ikke være helt feilfri. Vennligst vurder dette når du tolker informasjonen.